tirsdag 26. mai 2015

Imagine Dragons - Demons

Sangen vi analyserte heter Demons av Imagine Dragons. Sangen er utgitt i 2013, og er fra albumet Night Visions. Demons er indie rock og hip-hop. Sangen er verdenskjent, og har vært en del uker på Billboard Hot 100 i USA. Sangen er derfor sendt flere millioner ganger på radio over hele verden.

Et symbol som går igjen flere ganger er demon. Ordet demon er et symbol på noe ondt. Blir brukt som et synonym til djevelen, og motsetning til engel. kan knyttes veldig lett opp mot religion, og i religion er demon onde ånder, og det er nettopp det det betyr i dag. Ordet demon finner vi i kristendommen i bibelen. Det at det betyr ond ånd er jo nettopp det musikkvideoen og sangen vil fortelle også. bildene spiller mye på følelser, når vi ser sykdommer, noen som har mista noen, en som blir banka av sin egen far, og til slutt en som dør av kreft får vi mange følelser i spill. Selv om bildene setter i gang følelsene vil jeg nok si teksten har det viktigste budskapet. bildene spiller bare på det teksten vil formidle oss. De mørke fargene mener jeg skal styrke synet på den mørke og onde siden av oss, vår demon.


Vi kan jo alltid knytta opp musikkvideoen til et miljø på en rocke konsert, men jeg trur selve målgruppa er “alle”. Siden alle har det som sangen prøver å formidle i seg, altså en demon. Alle har en demon i seg. uansett hvordan du ser ut på utsiden, vil du alltid ha med deg demonen i deg rundt til nye situasjoner.  Demonen kan være alt som å miste sin kjære som kvinnen i videoen, den unge mannen som kjempet mot sykdom antageligvis anoreksia, sønnen som blir banka av faren, eller soldaten. Demonen i deg kan være med å påvirke situasjoner framover, og demonen selv er ofte situasjoner som har gått galt, som vi ser tilbake på, og helst vil glemme og legge bak oss. “Look into my eyes, it’s where my demons hide”. alle prøver å gjemme sine problemer, men viss du ser nøye inn i øynene på personen, vil du sjå smerten i øynene, denne smerten er demonen. Demonen skildre ei mørke side av deg, den siden er du ikke mye stolt av å prøver helst å gjemme den bort.


torsdag 9. april 2015

Skavlan versus Åkesson

Åkesson var på besøk i showet til Skavlan, hans første intervju på lenge. Det så ut til å være et helt vanlig intervju fra Skavlan sin side. Han begynte med en veldig god tone, som hvordan han hadde det nå etter sykdommen, og hvordan han opplevde tiden før og imens.

Mange mener det Skavlan gjorde var litt overdrevet i forhold til sykdommen til Åkesson, og han har fått mye kritikk for akkurat dette. Han starta som sagt med enkle spørsmål som på en måte skulle få Åkesson til å føle seg trygg, men etter hvert begynner han på en måte å ta inn personlige ting, gjerne slik som folk skulle miste "etos" til Åkesson. Viss en hører om gambling, piller o.l får en kanskje nye tanker om denne personen.

Som sagt var kritikkene store mot Skavlan, det som kanskje var mest overraskende er at det er mer i Norge i forhold til Sverige. Mange i Sverige har sett mye mer til Åkesson enn vi i Norge, de har kanskje bygd opp formeninger om han lenge før dette intervjuet. Når det blir vist denne kontroversielle valgkampanjereklamen, støtter faktisk Åkesson denne reklamen. Mange personer ser på denne som rasistisk, og mange ser på hans parti SD som rasistiske. Dette blir det skrevet om i aftonbladet, og det kan kanskje være derfor kritikken ikke er like stor i Sverige?

Åkesson har i etterkant fortalt at han var fornøyd med intervjuet, men hvorfor? Det var første gong han viste seg på TV etter sykdommen, og han fikk vist at han er tilbake i politikken, men han er enda sårbar. Han er ikke helt tilbake enda, men er på god veg. Dette med at han virket litt sårbar "spilte" han på. Han ville faktisk stå frem som sårbar. Kanskje han ville spille på "patos"? Han forventa kanskje støtte fra andre for at han står frem som sårbar.

Jeg er i grunnen midt i mellom synspunktene til de andre. Ja, partiet SD og Åkesson virker veldig rasistisk, og da spesielt denne reklamen. Jeg forstår svenskene når det støtter Skavlan, men er det ikke litt tidlig? Greit nok at han er på veg tilbake, men han er ikke helt frisk enda. Han var nok heller ikke helt forberedt på denne debatten. Han trudde nok på et helt vanlig Skavlan-intervju, litt slik som intervjuet startet. Derfor forstår jeg svenskene som støtter Skavlan, men sitter også igjen med litt medfølelser for Åkesson også.

Kilder:
http://www.aftonbladet.se/kultur/article20550695.ab
http://www.dn.se/ledare/kolumner/lena-andersson-sverigedemokraterna-i-ord-och-bild/

torsdag 5. mars 2015

Nasjonalsangene

Nasjonalsangene

Å ha en egen nasjonalsang går ut på nasjonalbygging, det å ha noe eget. Det blir litt som å få sitt eget skriftspråk, og det blir på en måte et kjennetegn på landet. Nasjonalsangene er veldig patriotisk på måten av at du får følelsen av kjærlighet knytta til eget fedreland. Mye av grunnen til at det ble nasjonalsanger, var at nå hadde mange fått sin egen grunnlov, og nå ville de ha et annet kjennetegn. Dette kan gå så langt tilbake som til nasjonalromantikken - altså det å dyrke fram sitt eget. I denne perioden var folkeeventyr og folkeviser viktig.

Ja vi elsker

En stor forskjell med "ja vi elsker" er at den i avsnitt to legger enormt mye vekt på historiske personer som konger, altså de store og mektige. Men i de andre avsnitta er de veldig mye vekt på de vanlige personene, de helt alminnelige. De vanlige folka som måtte lide, kjempe, arbeide osv. Kristendom blir også lagt vekt på, viser at det er veldig religiøs. Den dag i dag ville det virka helt merkelig å legge så mye vekt på kristendommen, men i den tida var det helt normalt med slik. Alt var mye mer religiøst før. "Gud er med oss" blir det på en måte nevnt, men i dag ville mange tenkt "er han ikke med andre?". Det er også bittelitt skildring av landet generelt som natur, men er mer opptatt av å se tilbake på historie. Det blir brukt veldig mye "vi", og "vi" er veldig grunnleggende. Nemlig fordi nordmenn er samla, og ikke noe solo. De to siste linjene går ut på fred, å bevare freden, så lenge ingen invaderer oss.


Du gamla, du fria

I motsetning til "Ja, vi elsker" blir det ikke brukt "vi", men "jeg" og "du" hvor "du" er Sverige. Teksten blir på en måte en dialog mellom personen og landet. Her er det mye mindre om historiske personer, som konger i forhold til "ja, vi elsker". Når det gjelder selve formen er den mye kortere enn den norske, og det blir brukt mye gjentakelser. Den ene setninga "Med gud skal jeg kjempe" blir på en måte det samme som å si at "gud er med oss". Begge landa har altså gud med på si side, er ikke dette litt rart? Det ble jo som sagt ikke like mye reflektert om i den tida som nå. I teksten er det også veldig mye skildring av selve landet. I den norske blir det nevnt at Norden var i sammen, slik som det blir nevnt at vi skal stå sammen i den svenske. Det er også mye patos, løfter og symboler. Patos i form av sterke følelser, som når det blir nevnt hvor man skal dø hen, leve hen, og dette er veldig sterkt. Det er sterkt uttrykt for kjærlighet for landet, løfter er som å sverge trohet til døden. Symbol er fane/flagg.


Der er et yndigt land

er litt ulik i forhold til de to andre, skildrer mye av landet som natur, og det blir ikke nevnt gud. Det er mest om landet - ikke noe du eller vi, drar ikke seg selv i teksten som i de andre 2. Det er veldig mye slik som det er nå, men blitte litt om fortida som "fordumstid, de som kjempet før som ligger bag højens baustasten".










torsdag 26. februar 2015

Dansk til norsk - om språkhistoria på 1800-tallet

Den norske språkdebatten

Vi var som kjent lenge i union med Danmark, men når vi plutselig var selvstendig og hadde vår egen grunnlov var det store diskusjoner om hvilket språk vi skulle ha. Skulle vi bevare dansken, eller skulle vi få vårt eget språk? Som sagt var det mye diskusjoner om akkurat dette, og personer som PA Munch, Henrik Wergeland, Ivar Aasen, Knud Knudsen og Johan Welhaven var veldig viktige under den store språkdebatten.

Ivar Aasen samla inn dialekter til eget språk
Disse personene hadde ulike meninger om hvilket språk vi skulle ha. Den mest kjente er nok Ivar Aasen for hans arbeid med et nytt språk. Han ville ha et eget språk bygget på norske dialekter rundt om i landet, og ikke i byer fordi han mente at byene var veldig påvirka av dansken. En som ville beholde det danske skriftspråket var Johan Welhaven, han beste argument var nok at det ville ta mye tid og krefter, og i tillegg ville det bli veldig vanskelig å lære et helt nytt språk. Hvorfor skulle vi lære et helt nytt språk når vi allerede hadde et vi bare kunne fortsette med? 

Johan Welhaven ville fortsette med dansk.
Henrik Wergeland ville fornoske
Henrik Wergeland, var delvis enig med Johan Welhaven. Han ville at vi over en lang tid skulle fornorske det danske skriftspråket. På den måten hadde vi ikke lært et helt nytt, men på en måte fått et eget språk av noe vi allerede kunne. Dette var PA Munch sterkt i mot. Han ville bevare det danske språket så lenge det ikke ble fornorsket. Skulle vi ha et nytt språk måtte det gå enormt fort, og han mente det burde knyttes opp til norrønt. Han var på en måte enig med Ivar Aasen, men ville det skulle være mer norrønt. 

PA Munch ville ha norrønt
Når Aasen arbeidet med sitt, arbeidet Knud Knudsen med fornorskinga til Wergeland. Aasen tok utgangspunkt i norske dialekter på landsbygda, bruke Kndusen "de dannedes" talemål og brukte dette som utgangspunkt. Det var først og fremst den store avstanden mellom tale og skrift han ville gjøre noe med.
Knud Knudsen var enig med Wergeland

Mye av grunnen til all denne debatten dukket av var nasjonalbygging. Vi hadde jo fått vår egen grunnlov, og mange mente at vi skulle noe nytt. Noe som skulle kjennetegne landet, som et eget språk.


Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_spr%C3%A5khistorie_%281830%E2%80%931900%29
http://en.wikipedia.org/wiki/Peter_Andreas_Munch
http://nn.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen
http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Sebastian_Welhaven
http://nn.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland


tirsdag 27. januar 2015

Om vort skriftsprog Ivar Aasen

«Etter at fedrelandet vårt på ny er blitt slik det ein gong var, nemleg fritt og
sjølvstendig, må det vere om å gjere å bruke eit sjølvstendig og nasjonalt språk, då dette er eitt av dei fremste kjennemerka på ein nasjon». Allereie i første setning i teksten poengterer Aasen kor viktig språket er for kulturen og landet. Veldig mange da og nå knytt språket til kulturen til landet. Dette viser jo bare kor relevant dette er den dag i dag. Noe anna som mykje blir tatt opp er låneord frå andre land. Vi finn mange gode eksempel på det den dag i dag, som yoghurt og juice, skal det heitte juice eller jus? Dette er også et tema han tar opp i sin tekst; «Vi treng aldri å søkje ut over landegrensene etter eit språk. Vi burde heller leite i våre eigne gøymsler og sjå etter kva vi sjølve eigde før vi tok til å låne av andre.»


Ivar Aasen
Mange av de argumenta som blir brukt den dag i dag mot låneord frå andre land, ble også brukt av Aasen. «Det gjorde alltid vondt når eg høyrde korleis allmugespråket vårt blei krenkt og gjort til latter, anten av velkledd kunnskapsløyse eller av ein rett nok velmeint iver etter å reinse. Skal vi då, tenkte eg, gi slepp på denne verdfulle skatten frå fortida, som forfedrane våre gjennom all sin motgang truleg har teke vare på og overlevert til oss som ein heilag arv?»


Med alle argumenta vi har i dag, kan vi sjå mykje samanheng med argumenta til Aasen, dette viser den enorme relevansen til teksten også i dag (noe eg nemnte tidlegare). Mykje av grunna til dette vil eg trur er viktigheten til språket, som for kulturen til landet. 

torsdag 15. januar 2015

Je suis Charlie

Je suis Charlie
Den store nyhetsaken, som har sjokkert en hel verden er terrorangrepet som skjedde i Paris. Terrorangrepet som Al-Quida senere har tatt skylden for mot Charlie Hebdo tok livet av 12 personer på brutalt vis. Når vi hører slike nyheter om noen som går inn og dreper så mange personer som jobber i magasinet som publiserte et bilde av profeten Muhammed. Det var så enkelt som en helt vanlig karikatur tegning, slik som du antageligvis en eller annen gang har fått på et markedet eller ei strand. Uansett Når vi hører slik tenker vi på ytringsfriheten, hvor har den blitt av?

Her demonstreres det for ytringsfriheten 

Stormen på Bastillen
Med det som har skjedd nå i Paris kan vi på en måte sammenlikne med Frankrike i 1789, nemlig den franske revolusjon. Den franske revolusjon startet fordi folket var misfornøyde med rettighetene de hadde, dette ga utgangspunkt for opplysningtida. Ut fra den franske revolusjonen kom de fram til at enkelte menneske skulle ha grunnleggende rettigheter, dette førte til ulike grunnlover i ulike land, og mye av prinsippa finner vi igjen i demokratiet. 






Media skal få lov gjennom ytringsfriheten å publisere hva de vil, og det gjør ikke noe om det ikke passer for noen, det kan nemlig ikke passe for alle. Selv om det som skjedde var brutalt mener jeg at media skal stå sammen om dette her, og støtte opp Charlie Hebdo for å vise at vi virkelig har ytringsfrihet. Det Charlie Hebdo gjorde i magasinet etter terrorangrepet er helt fantastisk det viser at dette terrorangrepet ikke skremmer Charlie Hebdo fra å bruke ytringsfriheten, og skal heller ikke skremme andre. Alle må stå sammen om dette her!
Dette er forsiden av Charlie Hebdo etter angrepet. Nemlig en karikatur tegning av Muhammed, med teksten «Tout est pardonné» (alt er tilgitt)






tirsdag 6. januar 2015

Form og innhold i statsministerens nyttårstale

Erna Solbergs nyttårstale


1.nyttårsdag hadde statsminister Erna Solberg den faste nyttårstalen. Nyttårstalen starter med en god innledning til hva vi har i vente til resten av talen hennes. Hun starter med å snakke om godheten til oss mennesker, om vår omsorg. Etter dette går hun videre på mange eksempel på personer som har gjort sitt, og på en måte fått en heltestatus etter dette. Hun går også mye inn på problemene som disse personene har prøvd å endre på. Erna Solberg legger stor vekt på etos, patos og logos. Hun er en veldig viktig politiker her i Norge, og dette betyr at mange personer blant annet meg får mer troverdighet til hva hun skriver. På eksemplene appellerer hun veldig på tilhørerens følelser på mange måter. Spesielt når hun kommer inn på temaet rundt kreft og ebola, her kan det variere på hvilke følelser hun spiller på avhengig av personer. I tillegg er alle disse eksemplene hennes store nyhetssaker, og det hun sier er både fornuftige og logiske. 



Målgruppen til denne talen vil jeg nok si er hele den norske befolkningen, og språket hennes er klart og tydelig. Så klart og tydelig at vi kanskje må forstå at både jeg og du kan hjelpe og forebygge problemer som blir tatt opp i talen. Det gjelder for eksempel mobbing. Erna Solberg sier det selv også; «Både barn, ungdom og voksne må bidra til å stanse mobbing og utestengning».

Jeg synes at det er en veldig bra tale både når det gjelder innhold og filming. Hun har med veldig viktige og interessante temaer som har vært store nyhetssaker. Dette gjelder alt fra verdensproblem til problemer utenfor ditt huset, fra ebola til mobbing. Filmingen av Erna Solberg er også med på å gjøre talen litt mer spennende å følge med på som når det ofte bytter vinkel eller zoomer inn på henne.