Om vort skriftsprog Ivar Aasen

«Etter at fedrelandet vårt på ny er blitt slik det ein gong var, nemleg fritt og

sjølvstendig, må det vere om å gjere å bruke eit sjølvstendig og nasjonalt språk, då dette er eitt av dei fremste kjennemerka på ein nasjon». Allereie i første setning i teksten poengterer Aasen kor viktig språket er for kulturen og landet. Veldig mange da og nå knytt språket til kulturen til landet. Dette viser jo bare kor relevant dette er den dag i dag. Noe anna som mykje blir tatt opp er låneord frå andre land. Vi finn mange gode eksempel på det den dag i dag, som yoghurt og juice, skal det heitte juice eller jus? Dette er også et tema han tar opp i sin tekst; «Vi treng aldri å søkje ut over landegrensene etter eit språk. Vi burde heller leite i våre eigne gøymsler og sjå etter kva vi sjølve eigde før vi tok til å låne av andre.»

Ivar Aasen

Mange av de argumenta som blir brukt den dag i dag mot låneord frå andre land, ble også brukt av Aasen. «Det gjorde alltid vondt når eg høyrde korleis allmugespråket vårt blei krenkt og gjort til latter, anten av velkledd kunnskapsløyse eller av ein rett nok velmeint iver etter å reinse. Skal vi då, tenkte eg, gi slepp på denne verdfulle skatten frå fortida, som forfedrane våre gjennom all sin motgang truleg har teke vare på og overlevert til oss som ein heilag arv?»

Med alle argumenta vi har i dag, kan vi sjå mykje samanheng med argumenta til Aasen, dette viser den enorme relevansen til teksten også i dag (noe eg nemnte tidlegare). Mykje av grunna til dette vil eg trur er viktigheten til språket, som for kulturen til landet. 

Je suis Charlie

Je suis Charlie

Den store nyhetsaken, som har sjokkert en hel verden er terrorangrepet som skjedde i Paris. Terrorangrepet som Al-Quida senere har tatt skylden for mot Charlie Hebdo tok livet av 12 personer på brutalt vis. Når vi hører slike nyheter om noen som går inn og dreper så mange personer som jobber i magasinet som publiserte et bilde av profeten Muhammed. Det var så enkelt som en helt vanlig karikatur tegning, slik som du antageligvis en eller annen gang har fått på et markedet eller ei strand. Uansett Når vi hører slik tenker vi på ytringsfriheten, hvor har den blitt av?

Her demonstreres det for ytringsfriheten 

Stormen på Bastillen

Med det som har skjedd nå i Paris kan vi på en måte sammenlikne med Frankrike i 1789, nemlig den franske revolusjon. Den franske revolusjon startet fordi folket var misfornøyde med rettighetene de hadde, dette ga utgangspunkt for opplysningtida. Ut fra den franske revolusjonen kom de fram til at enkelte menneske skulle ha grunnleggende rettigheter, dette førte til ulike grunnlover i ulike land, og mye av prinsippa finner vi igjen i demokratiet. 

Media skal få lov gjennom ytringsfriheten å publisere hva de vil, og det gjør ikke noe om det ikke passer for noen, det kan nemlig ikke passe for alle. Selv om det som skjedde var brutalt mener jeg at media skal stå sammen om dette her, og støtte opp Charlie Hebdo for å vise at vi virkelig har ytringsfrihet. Det Charlie Hebdo gjorde i magasinet etter terrorangrepet er helt fantastisk det viser at dette terrorangrepet ikke skremmer Charlie Hebdo fra å bruke ytringsfriheten, og skal heller ikke skremme andre. Alle må stå sammen om dette her!

Dette er forsiden av Charlie Hebdo etter angrepet. Nemlig en karikatur tegning av Muhammed, med teksten «Tout est pardonné» (alt er tilgitt)

Form og innhold i statsministerens nyttårstale

Erna Solbergs nyttårstale

1.nyttårsdag hadde statsminister Erna Solberg den faste nyttårstalen. Nyttårstalen starter med en god innledning til hva vi har i vente til resten av talen hennes. Hun starter med å snakke om godheten til oss mennesker, om vår omsorg. Etter dette går hun videre på mange eksempel på personer som har gjort sitt, og på en måte fått en heltestatus etter dette. Hun går også mye inn på problemene som disse personene har prøvd å endre på. Erna Solberg legger stor vekt på etos, patos og logos. Hun er en veldig viktig politiker her i Norge, og dette betyr at mange personer blant annet meg får mer troverdighet til hva hun skriver. På eksemplene appellerer hun veldig på tilhørerens følelser på mange måter. Spesielt når hun kommer inn på temaet rundt kreft og ebola, her kan det variere på hvilke følelser hun spiller på avhengig av personer. I tillegg er alle disse eksemplene hennes store nyhetssaker, og det hun sier er både fornuftige og logiske. 

Målgruppen til denne talen vil jeg nok si er hele den norske befolkningen, og språket hennes er klart og tydelig. Så klart og tydelig at vi kanskje må forstå at både jeg og du kan hjelpe og forebygge problemer som blir tatt opp i talen. Det gjelder for eksempel mobbing. Erna Solberg sier det selv også; «Både barn, ungdom og voksne må bidra til å stanse mobbing og utestengning».

Jeg synes at det er en veldig bra tale både når det gjelder innhold og filming. Hun har med veldig viktige og interessante temaer som har vært store nyhetssaker. Dette gjelder alt fra verdensproblem til problemer utenfor ditt huset, fra ebola til mobbing. Filmingen av Erna Solberg er også med på å gjøre talen litt mer spennende å følge med på som når det ofte bytter vinkel eller zoomer inn på henne.