Nasjonalsangene
Å ha en egen nasjonalsang går ut på nasjonalbygging, det å ha noe eget. Det blir litt som å få sitt eget skriftspråk, og det blir på en måte et kjennetegn på landet. Nasjonalsangene er veldig patriotisk på måten av at du får følelsen av kjærlighet knytta til eget fedreland. Mye av grunnen til at det ble nasjonalsanger, var at nå hadde mange fått sin egen grunnlov, og nå ville de ha et annet kjennetegn. Dette kan gå så langt tilbake som til nasjonalromantikken - altså det å dyrke fram sitt eget. I denne perioden var folkeeventyr og folkeviser viktig.
Ja vi elsker
En stor forskjell med "ja vi elsker" er at den i avsnitt to legger enormt mye vekt på historiske personer som konger, altså de store og mektige. Men i de andre avsnitta er de veldig mye vekt på de vanlige personene, de helt alminnelige. De vanlige folka som måtte lide, kjempe, arbeide osv. Kristendom blir også lagt vekt på, viser at det er veldig religiøs. Den dag i dag ville det virka helt merkelig å legge så mye vekt på kristendommen, men i den tida var det helt normalt med slik. Alt var mye mer religiøst før. "Gud er med oss" blir det på en måte nevnt, men i dag ville mange tenkt "er han ikke med andre?". Det er også bittelitt skildring av landet generelt som natur, men er mer opptatt av å se tilbake på historie. Det blir brukt veldig mye "vi", og "vi" er veldig grunnleggende. Nemlig fordi nordmenn er samla, og ikke noe solo. De to siste linjene går ut på fred, å bevare freden, så lenge ingen invaderer oss.
Du gamla, du fria
I motsetning til "Ja, vi elsker" blir det ikke brukt "vi", men "jeg" og "du" hvor "du" er Sverige. Teksten blir på en måte en dialog mellom personen og landet. Her er det mye mindre om historiske personer, som konger i forhold til "ja, vi elsker". Når det gjelder selve formen er den mye kortere enn den norske, og det blir brukt mye gjentakelser. Den ene setninga "Med gud skal jeg kjempe" blir på en måte det samme som å si at "gud er med oss". Begge landa har altså gud med på si side, er ikke dette litt rart? Det ble jo som sagt ikke like mye reflektert om i den tida som nå. I teksten er det også veldig mye skildring av selve landet. I den norske blir det nevnt at Norden var i sammen, slik som det blir nevnt at vi skal stå sammen i den svenske. Det er også mye patos, løfter og symboler. Patos i form av sterke følelser, som når det blir nevnt hvor man skal dø hen, leve hen, og dette er veldig sterkt. Det er sterkt uttrykt for kjærlighet for landet, løfter er som å sverge trohet til døden. Symbol er fane/flagg.
Der er et yndigt land
er litt ulik i forhold til de to andre, skildrer mye av landet som natur, og det blir ikke nevnt gud. Det er mest om landet - ikke noe du eller vi, drar ikke seg selv i teksten som i de andre 2. Det er veldig mye slik som det er nå, men blitte litt om fortida som "fordumstid, de som kjempet før som ligger bag højens baustasten".
